Det norske idrettsmiljøet står overfor en alvorlig situasjon etter at nye opplysninger har knyttet den livstidsutestengte treneren Frank Evertsen til aktive utøvere innen både friidrett og langrenn. Til tross for omfattende sanksjoner fra idrettens organer og en historikk preget av rettslige domfellelser, tyder rapporter på at 60-åringen fortsatt tilbyr tjenester som rådgivning og treningsveiledning. Dette har utløst en bølge av advarsler fra nasjonale særforbund, som frykter at unge utøvere blir eksponert for potensielt skadelige treningsmetoder og medisinske råd fra en person som er fratatt retten til å operere i idretten.
En kronologi over kontroverser
Frank Evertsen var lenge ansett som en av Norges mest innovative fysiologer, med en sentral rolle i Olympiatoppen og ansvar for profilerte utøvere som Karoline Bjerkeli Grøvdal og Sondre Norstad Moen. Hans fall fra nåde begynte tidlig på 2000-tallet.
- 2002: Evertsen må forlate sin stilling ved Olympiatoppen etter at to utøvere under hans veiledning ble diagnostisert med jernforgiftning, noe som reiste alvorlige spørsmål rundt hans medisinske praksis.
- 2016: Evertsen dømmes til fengsel for dokumentfalsk og svindel. Politiet avslørte at han hadde forfalsket utdanning og arbeidserfaring for å tilegne seg en legelisens i Litauen.
- Politibeslag: Ved ransaking av Evertsens lokaler fant politiet et omfattende lager av reseptbelagte legemidler, inkludert kortison, adrenalin, astmamedisin og veksthormoner.
- Nåtid: Til tross for en livslang utestengelse fra norsk idrett, viser undersøkelser at han via nettsiden "Evertsens Method" – etablert av hans datter – markedsfører treningsprogrammer, fysiologisk behandling og foredrag til idrettsutøvere.
Skiforbundet og Friidrettsforbundet reagerer
Norges Skiforbund (NSF) har nå tatt grep for å beskytte sine utøvere. Landslagslege Ove Feragen har sendt ut et formelt varsel til alle landslagsløpere om å holde avstand til Evertsen. Beslutningen ble tatt etter at det kom meldinger om at løpere i det norske skimiljøet skal ha benyttet seg av hans tjenester, enten direkte eller gjennom formidling fra andre i trenerapparatet.
"Jeg ønsket å sende ut et varsel og et OBS da vi leste at han tydeligvis opererer i ulike miljøer igjen. Det har vi ikke kjent til," uttalte Feragen til TV 2. Han understreker at bekymringen er spesielt rettet mot yngre utøvere som kan være sårbare for "gode hjelpere" som lover raske resultater uten å ha den nødvendige medisinske eller idrettsfaglige autorisasjonen.
Friidrettspresident Runar Bålsrud har fulgt opp med lignende advarsler. Han gjentar at Evertsen ikke har noen plass i norsk organisert idrett, og at ethvert samarbeid med ham bryter med de etiske retningslinjene som ligger til grunn for norsk toppidrett.
Vitnemål fra innsiden
Problematikken ble ytterligere belyst da en 19 år gammel friidrettsutøver sto frem med sin historie. Utøveren hevdet at han ble henvist til Evertsen av sin egen trener, André Hjorteseth, med løfter om at dette var veien til suksess. "Jeg ble fortalt at jeg kom til å bli god med akkurat ham som trener. ‘Nå skal vi gjøre deg skikkelig god’, sa Hjorteseth til meg," fortalte utøveren.
Disse vitnemålene tegner et bilde av en trener som opererer i gråsoner, der han bruker sin tidligere status som ekspert for å rekruttere nye utøvere. Mange av disse utøverne er unge og i en fase hvor de er villige til å strekke seg langt for å nå verdenstoppen, noe som gjør dem til en utsatt målgruppe for Evertsens metoder.
Evertsens forsvar og motangrep
Frank Evertsen har på sin side avvist alle anklager om at han trener langrennsløpere. I en kommunikasjon med media har han valgt en konfronterende tone mot særforbundene. Han avviser kritikken som ubegrunnet og hevder at det heller er forbundene selv som bør gå i seg selv. Denne retorikken står i skarp kontrast til de offisielle reaksjonene fra norsk idrettsledelse, som forholder seg til de rettslige dommene og det faktum at Evertsen er utestengt på livstid.
Medisinske og etiske implikasjoner
Saken reiser dype spørsmål om kontrollmekanismer i idretten. Hvordan kan en person som er idømt en livsvarig utestengelse fortsette å ha en fot innenfor toppidrettsmiljøer? Eksperter peker på at utfordringen ligger i at idretten ikke har jurisdiksjon over private aktører som opererer utenfor de offisielle organisasjonene.
Når utøvere søker hjelp hos trenere utenfor forbundssystemet, mister de beskyttelsen av kvalitetssikrede støtteapparat. Risikoen ved å bruke "skandaletrenere" er ikke bare knyttet til prestasjonsfremmende midler eller uautorisert medisinsk behandling, men også til den mentale belastningen og risikoen for skader som følger av uprofesjonell oppfølging.
For Norges Skiforbund og Friidrettsforbundet handler dette nå om forebygging. Ved åpen dialog med utøverne ønsker de å skape en kultur der man tør å melde fra hvis man blir kontaktet av aktører som Evertsen. Det er en krevende balansegang mellom å advare mot enkelte individer og å unngå å skape et klima preget av frykt, men i dette tilfellet vurderer forbundene faremomentet som så stort at de har valgt en offensiv kommunikasjonsstrategi.
Veien videre for norsk idrett
Hendelsen med Frank Evertsen minner om viktigheten av integritet og transparens i idretten. Historien om "Den norske metoden", som Evertsens nettsider refererer til, blir av idrettsledere sett på som et forsøk på å legitimere en praksis som for lengst er forkastet av det medisinske og sportslige miljøet i Norge.
Med økt fokus på anti-doping og medisinsk etikk, har norske særforbund strammet inn kontrollen med utøvernes støtteapparat. Likevel viser denne saken at det finnes aktører som aktivt forsøker å omgå systemet. Veien videre vil sannsynligvis innebære tettere oppfølging av utøvere, strengere krav til trenere og økt bevisstgjøring blant unge utøvere om farene ved å inngå samarbeid med personer som står utenfor det organiserte idrettsfellesskapet.
For Evertsen selv forblir situasjonen fastlåst. Med en dom i ryggen og en livstidsutestengelse, er hans muligheter for en legitim retur til norsk idrett ikke-eksisterende. Spørsmålet som nå står igjen for norsk idrett, er i hvilken grad de kan hindre at andre utøvere blir dratt inn i Evertsens alternative treningsverden, og hvilke konsekvenser dette vil få for de trenerne og støttespillerne som eventuelt hjelper ham med å opprettholde sin virksomhet.
Idretten står samlet om at tillit er grunnpilaren i alt samarbeid mellom utøver og trener. Når denne tilliten utnyttes, slik tilfellet er her, er konsekvensene for sportens omdømme og utøvernes helse alvorlige. Advarslene fra Skiforbundet og Friidrettsforbundet er derfor ikke bare en formalitet, men en nødvendig beskyttelse av de verdiene som norsk idrett er tuftet på. De kommende månedene vil vise om disse advarslene er tilstrekkelige for å isolere den kontroversielle treneren fra fremtidige talenter.
